Forstaa dykkersyke: Arsaker, symptomer og forebygging

Dykkersyke er en potensielt alvorlig tilstand som rammer personer som dykker, enten det er yrkesdykkere, sportsdykkere eller fridykkere som bruker trykkluft. Tilstanden oppstår når oppløste gasser i blodet og kroppsvevet danner bobler som følge av et raskt fall i omgivelsestrykk. For å unngå denne ubehagelige og helseskadelige tilstanden, er det avgjørende å forstå hvordan den oppstår og hvilke forholdsregler man må ta under og etter et dykk.

Hvordan oppstår dykkersyke?

Når du befinner deg under vann, øker det omgivelsestrykket i takt med dybden. Pustegassen fra dykkerflasken inneholder gasser, hovedsakelig oksygen og nitrogen, som utsettes for dette høye trykket. Gjennom lungene tas disse gassene opp i blodomløpet og lagres i kroppsvevet i større mengder enn ved normalt lufttrykk på overflaten.

Problemene oppstår i det dykkeren stiger opp igjen til overflaten. Hvis oppstigningen skjer for raskt, synker trykket for fort. Akkurat som når du åpner en brusflaske for raskt og gassen danner bobler, vil det oppløste nitrogenet i kroppen danne bittesmå bobler i blod og vev. Disse gassboblene kan blokkere blodkar, hindre normal blodsirkulasjon og skade vev, noe som utløser symptomene på dykkersyke.

Typiske symptomer man må se etter

Symptomene på dykkersyke kan variere mye i alvorlighetsgrad og avhenger av hvor i kroppen gassboblene dannes. De viser seg som regel innen få minutter eller opptil et døgn etter at dykket er avsluttet.

Smerter i ledd og muskler: Dette er det vanligste tegnet, spesielt i skuldre, albuer, knær og hofter. Smerten beskrives ofte som en dyp verk.
Hudforandringer: Kløe, rødme eller marmorert mønster på huden kan forekomme.
Nervesystemet: Nummenhet, prikking, svakhet i musklene eller i alvorlige tilfeller lammelser og tap av kontroll over blære og tarm.
Luftveissymptomer: Smerter i brystet og tørrhoste, ofte kalt “chokes”, som skyldes bobler i lungene.
Svimmelhet og tretthet: Ekstrem utmattelse, svimmelhet, forvirring eller hodeverk kan også forekomme.

Risikofaktorer som øker sjansen for tilstanden

Selv om alle som dykker med trykkluft er utsatt, er det visse faktorer som øker risikoen for å utvikle dykkersyke betydelig:

Dykking dypere og lenger enn tabellene tillater: Jo dypere du dykker og jo lenger du blir der nede, jo mer nitrogen absorberes.
Rask oppstigning: Å hoppe over sikkerhetsstopp eller stige opp raskere enn anbefalt hastighet er en hovedårsak.
Dehydrering: Utilstrekkelig væskeinntak før og under dykket reduserer blodvolumet og gjør det vanskeligere for kroppen å transportere bort nitrogen.
Fysisk utmattelse og kulde: Kalde temperaturer og tungt arbeid under vann kan påvirke blodsirkulasjonen negativt.
Flyreiser etter dykking: Å fly for tidlig etter et dykk utsetter kroppen for et nytt trykkfall i kabinen.

Slik forebygger du dykkersyke

Forebygging er alltid bedre enn behandling. Heldigvis kan de aller fleste tilfeller unngås ved å følge etablerte dykkeregler og bruke riktig utstyr. Planlegg alltid dykket nøye og følg grensene som oppgis i dykketabeller eller på en moderne dykkecomputer.

Respekter alltid oppstigningshastigheten. En generell regel er å aldri stige raskere enn 9 til 18 meter per minutt, avhengig av organisasjonens retningslinjer, og alltid legge inn et sikkerhetsstopp på 3 til 5 meter i omtrent tre minutter før du går helt opp til overflaten. Sørg dessuten for å drikke rikelig med vann i timene før dykket, og vent lenge nok med å fly etter endt dykking.

Hva gjør man ved mistanke om dykkersyke?

Dersom du eller noen i dykkemakkerskapet ditt opplever symptomer etter et dykk, må situasjonen tas på største alvor. Avbryt all videre dykking, gi ren oksygen umiddelbart hvis det er tilgjengelig, og kontakt medisinsk nødhjelp eller dykkerberedskapen med en gang. Effektiv behandling innebærer ofte trykkammerbehandling for å redusere gassboblenes størrelse og gjenopprette normal oksygentilførsel til kroppen.